DSC_0078-01.jpeg

Hei, velkommen!

Her inne er nerdefaktoren høy, selvironien på topp og garderoben full av Disney - hang around why don’t yah?

Bryllupsguide for nerder

Bryllupsguide for nerder

For de som ikke visste det, så er jeg faktisk en gift kvinne.

Jeg var egentlig i ferd med å skrive “godt” foran “gift”, men det er vel bare lov dersom man har vært gift i litt mer enn 10 lusne måneder..?

Eller betyr det bare at man er lykkelig gift..?

Jeg har tydeligvis ikke vært gift lenge nok til at jeg har blitt bevandret i terminologien ektepar slenger om seg med…

Slenger gifte folk i det hele tatt rundt seg med terminologi??

SEND HELP! I’M NOT PREPARED FOR MARRIED LIFE!


Bryllupet vårt er både noe jeg elsker å snakke om, samtidig som jeg har en tendens til å bli forferdelig fjollete og bittelitt svett på ryggen når jeg merker at samtalen er i full fart på vei inn i bryllups-territorium. Ikke svett fordi jeg ikke hadde verdens mest fantastiske bryllup, men fordi det gjør ganske vondt vondt i janteloven (som hos meg er et eget organ, kilt mellom hjertet og magesekken et sted) å snakke om. Nå er jo noe av poenget med denne bloggen å tvinge meg selv til å gjøre ting jeg nettopp begynner å svette litt på ryggen av - som å posere nonchalant på gatehjørner og lære meg å bruke bilderedigeringsverktøy som får meg til å innse at jeg har en IQ på rundt 24,5. Utrolig at jeg i det hele tatt klarer å holde meg oppreist egentlig.

So, here goes nothing; jeg giftet meg i Roma!

Ja, som i Roma Italia ja. Jepp.

Og det var fantastisk!

Dette er egentlig et helt gratis tips til alle dere andre introverte par der ute som seriøst ikke kan tenke seg noe mer stressende enn 250 bryllupsgjester å både holde styr på og varte opp på det som liksom skal være DERES dag. Som 50% av et introvert par, så kan jeg på det sterkeste anbefale å pakke snippsekken og elope i et fremmed land. Ta med de som har makt til å gjøre deg arveløs, og gjør en langhelg av det, et eller annet sted.

Føles det litt ut som om ørene dine skal brenne hull gjennom hodet ditt i fryd-blandet skam, så betyr bare det at du har valgt å gjøre noe litt utenom det vanlige, som kanskje ikke alle andre har gjort - og det er A-OK my friend.

Det er i allefall det jeg forteller meg selv akkurat nå her jeg sitter; rød om øra , og det bokstavelig talt føles som om klumpen i magen er i ferd med å grave et hull gjennom innvollene mine med en plastskje.

Selv om bryllupet vårt allerede var litt uttafor boksen (he he), så måtte vi selvfølgelig pushe på med noe litt ekstra ekstra; noe som kom til å gå fullstendig over hodet på ca 83% av gjestene våre, men som hadde etterlatt stort gapende hull i dagen hvis vi latt være.

Nemlig de nerdete små-greiene som gjorde at vårt bryllup ikke kunne vært noen andres.

It’s ours, OURS!

Jeg gidder faktisk ikke en gang late som å fordele noe av æren for at bryllupet vårt var en begivenhet det faktisk ble noe av til noen andre enn meg sjæl. ‘Twass I, the bride, som bar den tunge bør ene og alene på mine skuldre med alt som på et eller annet vis gikk under paraplyen “bryllupsplanlegging”. Men så har jeg etter en skamfull mengde episoder med Don’t tell the bride, skjønt at det kanskje er en grunn til at det er bruden som ofte ender opp med å planlegge bryllupet.

Personlig hadde jeg kvestet trynet til brudgommen min med en gaffel hvis han ymtet innpå at vi skulle gifte oss på en fotballstadion, før en Arsenal-kamp for eksempel. Eller hvis han kjøpt en ballkjole til meg, for den saks skyld.

Da hadde jeg kaldkvælt han med tyll.

Ikke for det, mannen min har en overflod av tipp-toppen kvaliteter jeg skulle ønske at jeg hadde, men evnen til å planlegge et bryllup er nok ikke en av dem. Og det er greit, cuz I friggin live for that s***!

Fargene

20180831-050.jpg

Vi  (heh jeg) var fra starten ganske klare på, til tross for hvor mye jeg har drømt om et skogsbryllup med påklista alveører i lateks, en bryllupsark utskåret i sedertre og borddekorasjoner mose og løvblader, at temaet skulle være ganske enkelt. Vi skulle tross alt til Roma og det får være måte på til ekstravaganse… Hvem tror vi at vi er, liksom.

Grunnpilaren resten av bryllupet ble bygget rundt ble derfor èn farge; burgunder, den meg-este fargen som finnes. 

Blomstene var burgunder, skoene mine var burgunder, øyenskyggen min var burgunder, neglene mine var burgunder, ROMMET vi giftet oss i var burgunder (ren tilfeldighet, men SCORE!!),  for ikke å snakke om dressen til Torkel - som totalt overskygget kjolen min, håret mitt, blomsterkrona og ja; hele meg egentlig. Jeg har enda ikke hatt èn person som har sett bryllupsbildene våre som ikke først har nevnt hvor forbaska fin dressen til Torkel var.

Det gjør ikke meg noe altså.

Neinei.

Det var jo tross alt jeg som valgte den ut. Og det er jo noe.


For å snike inn litt gåsehud-faktor så gikk vi til innkjøp av en brosje, som kronen på verket; nemlig the Leaf of Lorien, som T hadde på jakkekragen. Kort fortalt, sånn mot formodning det skulle være noen som leser dette og IKKE har sett trilogien mitt liv så og si kretser rundt, så er dette brosjen Galadriel ga til hvert av medlemmene i Fellesskapet før de satte ut av Lothlorien.

Så vet dere det. You’re welcome!

Concerning Hobbits

concerning hobbits bilde.jpg

Her hadde jeg faktisk tenkt til å være litt smart og spare penger, på musikken altså.

Ain’t nobody got money for that!

Så var jeg student og vi levde så og si på en inntekt, så hvis det var et sted jeg kunne kutte litt corners så kunne du ta gift på at jeg kom til å hente frem stikksaga.

Vi skulle faktisk ikke ha NOE musikk. What. So. Ever.

For hva slags klissete, småkvalme sanger skulle vi utsette gjestene våre for som ikke hadde en cringe-effekt på 200.000?

Moonriver av Andy Williams, Your Song av Elton John?

Jeg tror jeg hadde foretrukket total, altoppslukende stillhet, tbh. * spy litt *

Så, etter å ha trollet rundt på Spotify i 3 måneder etter sanger som ikke fikk meg til å ville kaste opp, så innså jeg at; hei, jeg er jo bruden. Jeg kan få HVA JEG VIL!

Det er nesten litt skummelt hvor langt folk er villige til å gå for å gjøre bruden til lags.

Og med skummelt mener jeg selvfølgelig totally awesomesaus!!

Så, etter å ha innsett at penger tross alt er noe jeg får inn på konto hver eneste måned og at jeg hadde uendelig med makt i mine griske små brude-hender, så ble det plutselig klinkende klart hvilke sanger som skulle spilles under vielsen vår:

  • Concerning Hobbits - Lord of the Rings, the Fellowship of the Ring (Howard Shore)

  • The Rains of Castamere - A Song of Ice and Fire

  • Tale as Old as Time - Beauty & the Beast

And thus it was done.

3 sanger som alle får tårene til å sprute skamløst. Hos meg da, fordi jeg er et emosjonelt lite troll som griner støtt. Så sånn sett var det kanskje ikke noe sjakktrekk. Men så var det (heldigvis) så varmt at tårene fordampet i øyekroken før jeg i det hele tatt rakk å begynne å gråte.

Til deg som syns Rains of Castamere var et litt snodig valg, helt uten å google det først, så vil jeg si;

I like you - let’s be friends forever.

Jeg kan vel egentlig bare forsvare et så *kremt* usedvanlig låtvalg med at jeg kanskje har en litt morbid sans for humor… Faktisk var det T sin idè, som i og forseg oppsummerer rundt 30% av grunnen til at jeg giftet med meg han.

Hvis du akkurat nå klør deg litt i nøtta og lurer på hva pokkern Rains of Castamere i det hele tatt er for noe (slapp av, vi kan fortsatt være friends forever) så syns jeg du skal se sesong 3, episode 9 av Game of Thrones på nytt (på nytt fordi jeg lever under den antakelse at det ikke finnes et respektabelt menneske igjen i verden som IKKE har sett Game of Thrones).

Ta et par valium først, tho. You’ll thank me later.

Jeg vet at det ikke er alle som har mulighet til å feire som vi har gjort og jeg er ufattelig takknemlig for at vi klarte å sette sammen det bryllupet som, for oss, var helt perfekt. Ikke minst syns jeg det er ufattelig gøy å få dele litt av det som gjorde dagen(e) ekstra spesielle for oss, og kanskje til og med gi et annet gifteklart par som sitter på den andre siden av en skjerm et eller annet sted, noen bittesmå ideer.

Har jeg på en eller annen mystisk måte klart å trenge igjennom til noen med budskapet jeg desperat har forsøkt å få inn mellom linjene; om at du fanken ikke må finne på å feire bryllupet ditt på en bestemt måte fordi det forventes av deg, så vææææær så snill å si ifra. Egoet mitt trenger sårt litt pleie, nemlig.

Dette her var jo egentlig bare første halvdel av bryllups-eventyret vårt - andre halvdel er bryllupsreisen vår!

tease tease tease

En voksende Disney-samling

En voksende Disney-samling

Tattoos fit for a Nerd

Tattoos fit for a Nerd