DSC_0078-01.jpeg

Hei, velkommen!

Her inne er nerdefaktoren høy, selvironien på topp og garderoben full av Disney - hang around why don’t yah?

Hvordan komme over en fan-skuffelse

Hvordan komme over en fan-skuffelse

Jeg tror hele verden er totalt ferdig med å snakke om dette her, måtte R´hllor vite at jeg er det, men så klarer jeg liksom ikke dy meg likevel. 

Som den som har en tendens til å engasjere seg litt mer i popkulturelle fenomener enn hvermannsen, kanskje litt for mye, så har jeg vært offer for en real nedtur mer enn en gang. Men jeg skal ikke stikke under en stol at jeg helt seriøst ikke kan huske sist det føltes litt ut som hjertet mitt skulle dette ut av rumpa mi og knuse i en million biter på gulvet. 

Kanskje det er første gangen..?

Det var ikke noe moro, i hvertfall. 

Jeg tror de fleste vet hva jeg snakker om, og selv om du kanskje ikke er enig med meg i akkurat det tilfellet her, så jeg jeg banne på at du også, en eller annen gang i løpet av livet, har kjent på rompe-hjerte-gulv scenarioet jeg nettopp galant beskrev for deg.  

Det virker litt ut som om hele verden er delt seg i to - de som hatet (med en intensitet så sterk at den kunne smeltet en jerntrone) og de som elsket den siste sesongen av Game of Thrones, og kanskje mest av alt den siste episoden. 

Den epioden. 

Men okey, jeg skal ikke bruke et helt innlegg til å ramse opp alt jeg (og 50% av Internetts innbyggere med meg) mener at er feil med ikke bare den siste episoden, men hele sesongen, for det finner du et helt meme-kongerike dypt engasjert til å gjøre. Poenget med dette innlegget er at en serie jeg har fulgt hele mitt voksne liv, en serie jeg tross alt har elsket veldig veldig hardt på, er over.   

For. Alltid. 

Og det til tross for at vi alle har skrevet under på en kampanje om at HBO filmer hele sesongen på nytt. 

Det kommer aldri til å skje, let’s be honest.

Da jeg våknet opp dagen etter at vi hadde sett den siste episoden (fortsatt et sted mellom comatose og våken tilstand, snurret inn i dyna mi som en søvndrukken burrito), spurte jeg faktisk det tomme soverommet mitt;

“Dette her var bare en drøm, ikke sant?” 

Åpenbart et desperat ønske fra min dypeste underbevissthet, da jeg knapt nok visste hvilket land jeg befant meg i akkurat da.  

I nesten 8 år har jeg vært en av de menneskene som før starten på en ny sesong så forrige sesong på nytt, hørte podcaster og leste teorier, hadde veddemål, sto 6 timer i kø for å se kostymeutstillingen i Oslo, har kjøpt bucket-loads av merch og tatovert føkkings Valar Morghulis på håndleddet.  

Det er rett og slett en æra av livet som er slutt. 

Og det ble jo ikke akkurat gjort noe bedre av at det hele endte med et skikkelig magaplask. 

Sånn man blir ildrød på magen av og gjør så vondt at det føles som om hele kroppen brenner.

Så, hvordan takler man egentlig hverdagen når at en serie du har brukt over 4.000 minutter av livet på, er slutt? 


Getting over a bad
(TV-series) break-up

Min opprinnelige plan var å legge meg i fosterstilling i soffakroken, sette intro-melodien til Parks and Recreation på repeat og prøve å grave meg ut av det krateret av fortvilelse og vonbrott jeg har blitt etterlatt i. 

Men det hjelper jo egentlig ingen. 

Så selv om jeg definitivt hadde mest lyst til å skli inn i en depressiv boble og velte meg rundt i min egen sorg, så tok jeg meg selv i nakkeskinnet og gjorde det eneste man kan gjøre i en TV-serie-break-up situasjon; nemlig fortape meg hodestups i andre serier. 

Problemet mitt er at jeg blir et skikkelig surt og grettent lite troll når det kommer å starte på nye ting. Jeg må være i akkurat riktig sinnsstemning for å klare å kaste meg ut i noe nytt, rett og slett fordi jeg har en tendens til å legge utrolig mye følelser ned i noe. 

Og det er så forbaska slitsomt å drive å føle hele tiden - så derfor er jeg littegranne kresen. 

Men fordi jeg har en mann som er litt i overkant glad i å begynne på nye ting, så blir det til at jeg til slutt ikke har så mye valg.

Spise alene ved det kalde, harde ensomme stuebordet, eller sitte i armkroken i soffaen med spisebrettet på fanget og slappe av foran TVen...?

Men jeg er ganske flink til å gi ganske klar og tydelig beskjed om at; dette rælet her kan du se ferdig alene - eller så blir jeg sugd inn i en besettelse som for hver episode fyller en ørliten kvadartmillimeter av tomrommet i hjertet mitt etterlatt av Game of Thrones. 

Jeg vet at det er ganske hyklersk av meg å anbefale serier for andre da det seriøst nesten ikke finnes noe på denne jord jeg misliker mer enn å få en serie anbefalt for meg. Det er utrolig hyggelig å høre noen fortelle om en god serie de har sett - kjør på - men det er ofte det som kommer etter at man er ferdig med å fortelle som tvinger ut den trassige lille 4 åringen jeg ellers som regel klarer å holde under kontroll;
“den MÅ du bare se!” 

Jeg må overhodet ingenting jeg. Thank you very much! 

Jeg tror det må ha noe å gjøre med at serier og filmer jeg virkelig elsker må igjennom et knøttlite nåløye som ikke en gang jeg klarer å forklare logikken bak. Men det er vel akkurat det som er problemet; det ikke er noen logikk, det er 100% følelsesbasert! 

Så, jeg skal definitivt ikke anbefale noen noe som helst, og jeg skal hvertfall ikke si at dette er noe du bare MÅ se, men ligger du nå allikevel å ynker deg i grøftekanten som et påkjørt dyr med et enormt sort hull der hjertet ditt pleide å være, så kan du jo se på disse 3 seriene som en life-line som kanskje (bare kanskje) kan hjelpe deg på beina igjen. 

For the LOLs 

What We do in the Shadows 

Jeg tror mitt første møte med en vampyr var i Van Helsing tilbake i 2004 - tidenes mest undervurderte kultklassiker som jeg var (er) fullstendig besatt av, og en gang så 3 ganger på rappen på en og samme dag - og siden det har jeg vært HELT FRELST. 

Mens andre jenter drømte om å bli havfruer, ville jeg bli en vampyr. 

En vampyrhavfrue hadde vært helt konge.

Men er du ikke like begeistret for vampyrer som meg, kan det allikevel hende du kommer til å le deg fillete av What We Do In The Shadows - en serie som handler om en rar liten gjeng med vampyrer som har bosatt seg på Staten Island i USA og rett og slett hvordan de takler hverdagslivet i en verden der de for lengst har gått ut på dato. 

WWDItS er basert på en film som ble laget av av Taika Waititi i 2014 (PÅ NEW ZEALAND!), som også er helt hysterisk morsom - i den samme Mockumentary-sjangeren som serien. 

Seriøst - serier som klarer å lage interne referanser KUN de som har sett serien vil skjønne er noe av, er det mest fantastiske med å se på TV. Det er ting som sies i WWDItS som har blitt en så stor greie her i vår husstand at jeg er sikker på at det blir en tatovering ut av det på et eller annet tidspunkt. 

Og når jeg får trangen til å tatovere noe jeg har sett på TV - you know it’s damn good! 

Perfekt serie til middan’ forran TVen - for all you kindred spirits som også spiser middag på amerikanske spisebrett kjøpt på Ikea til 99,50,-. Best money we ever spent! 


What We Do In The Shadows ligger på HBO Nordic med 10 episoder og 1 sesong. 

Right in the feels 

When they see us 

For noen så betyr det å komme seg ut av en mental veigrøft å se noe som får blodet til å koke og tårene til å sprute - hence When They See Us. 

Som en selvoppnevnt ekspert på True Crime viss faktiske bruk av TV-dekoderen i 90 % av tilfellene vies til å binge ID Channel fra morgen til kveld, var dette her mildt sagt min kopp med te. Men jeg skal ikke stikke under en stol at det var et par ganger jeg bokstavelig talt bare måtte løpe ut av rommet og gjemme meg på do for ikke å eksplodere av frustrasjon, men det tyder vel bare på at det er en forbaska godt skrevet serie som røsker ordentlig godt i hjerterota - spesielt når du vet at det så og si er en gjenfortelling av virkelige hendelser. 

Jeg hadde faktisk aldri hørt denne historien før, men det er kanskje ikke sånn veldig rart med tanke på at jeg ikke en gang var født (eller påtenkt) da alt skjedde tilbake i 1989. 

Det er en kjent sak i USA, som nå selvfølgelig har fått litt ekstra oppmerksomhet på grunn av denne serien som tar for seg de 5 guttene som ble dømt til fengsel for en voldtekt og mord de ikke tok del i - kun fordi de ble truet og lurt trill rundt av politiet til å tilstå. Alle bortsett fra èn var under 16 år og ble dømt til fengsel, til tross for at de ikke hadde noen fysiske beviser for at de var skyldige, annet enn confession tapes filmet av politiet etter at guttene hadde sittet i forhør i over 2 dager i strekk uten mat, drikke eller søvn. 

Som du kanskje allerede har fått med deg, så har jeg en tendens til å hisse meg opp som en illsint liten Puffer Fish, og kanskje spesielt når det kommer til urettferdighet
- så har du høyt blodtrykk så bør du kanskje la være… 

When They See Us ligger på Netflix, 4 episoder og 1 sesong. 

Binge-fest 

Parks & Recreations 

Tja, hvor skal jeg egentlig begynne. 

Jeg kan alltids begynne med tidenes mest kontroversielle utsagn; Parks & Rec er verdens beste komedie-serie. 

Come at me bro!

Det er nesten ikke noe poeng å prøve å forklare hva serien handler om, for det kommer bare til å høres ut som tidenes snorke-fest - men for å sette scenen litt så følger vi Leslie Knope som leder Parks and Recreations avdelingen i Pawnee Indiana sammen med en gjeng du mer enn noe i hele verden skulle ønske du hadde på kontoret ditt i virkeligheten. 

Snakker om referanse-bonanza, men Parks & Rec har kanskje noen av TV-historiens beste referanser, sitater og dialoger og jeg har innimellom ledd så mye at Torkel flere ganger har måttet trykke på pauseknappen så jeg kan le meg helt ferdig…

Sånn stille le-ing der du egentlig bare sitter å rister, som om du er i ferd med å få slag.  

Ingen annen serie har fått meg til å le og gråte om hverandre, og selv om det er en komedieserie så handler den om vennskap, kjærlighet, politikk, og kaster dessuten lys på ulike samfunnsproblemer og ikke minst har den spådd fremtiden mer enn èn gang gjennom 7 sesonger!

Men en liten disclaimer; sesong 1 er veldig rar. 

Jeg tror de brukte en sesong på liksom å finne litt tonen av serien, og la karakterene vokse organisk inn noe gjenkjennbart og relatable. Så hver så snill og ikke dropp serien selv om sesong 1 er litt så som så - de gjør opp for det fra sesong 2 og ut! I swear, on the precious. 

Parks & Recreations finnes på HBO Nordic, med 7 sesonger og 125 episoder, rundt 20 minutter per episode. 


Så, siden vi nå allikevel ligger her og forsøker å sno oss opp fra gropa vi har blitt kasta ned i, ensomme og forlatte, kan vi jo være litt støtteapparat for hverandre - sammen kan vi viske ut minnene av sesong 8, en episode av gangen.

Så, hvilken serie fikk deg gjennom bruddet med Game of Thrones? 


NY SUBSCRIBE BUTTON!

Syns du det er bittelitt kjipt å måtte følge med på Instagram eller Facebook for å få med deg et nytt innlegg her på Uttafor Boksen? No worries mate - det har jeg fiksa for deg!

Bla helt nederst i innlegget for å Subscribe - da sender jeg deg en liten heads-up når det skjer noe nevneverdig her inne! So what can I say, except YOU’RE WELCOME!

Fan tatoveringer - more to come!

Fan tatoveringer - more to come!

On Wednesdays we wear Merch

On Wednesdays we wear Merch