DSC_0078-01.jpeg

Hei, velkommen!

Her inne er nerdefaktoren høy, selvironien på topp og garderoben full av Disney - hang around why don’t yah?

Nisjeblogging - it's a hard-knock life

Nisjeblogging - it's a hard-knock life

Nå har jeg blogget i rundt 2 og en halv måned, og jeg har lyst til å gi dere litt eksklusiv insider informash fra en som er relativt ny i gamet: 

Blogging er en morsom hobby, men det er forbaska mye jobb.

Harsh but true. 

Og fordi dette her, denne bittelille planeten i den enorme galaksen som er blogg-Norge er min planet, så får jeg lov til å skrive et innlegg om hvor fantastisk gøy / satans frustrerende / sinnsykt slitsomt / innmari moro det er å drive en blogg. For ingen annen grunn enn å lufte et hode som er stappfult av alle mulige tanker - nå som jeg har rukket å få en ørliten smakebit av hobby-blogger-livet. 

Først og fremst så vil jeg si at det er fantastisk hyggelig at du - ja du ja - faktisk gidder å lese alt jeg presterer å lire av meg èn gang i uka! Det er koselig at folk - kjente og ukjente - har vært innom og besøkt planeten min, og selv om avhandlingene mine langt derifra er noe som interesserer alle, så er du du min helt spesielle venn.

En venn jeg ikke kan se eller høre, men som jeg på grunn av Google Analytics vet at er der.

Da jeg begynte så var jo tanken å skrive innlegg som jeg selv ville lest, og det er den enda - rett og slett fordi jeg ikke har funnet bloggere som har fenget meg på kjempelenge. Det er nok fordi det dessverre ikke er så mange som blogger i akkurat denne nisjen. Nemlig nerdenisjen, min nisje.

Og en nisje betyr jo i bunn og grunn èn spesifikk og svært begrenset prosentandel av folket. Som en slags kake som kan deles inn i stykker av forskjellig farge og størrelse, utifra hvor populær og stor nisjen er;

  • Fotball-kakestykket har jo selvfølgelig sjokoladefrosting, for det liker de aller fleste -

  • Golferne har et pavlovastykke med krem og jordbær for en litt mer raffinert gane,

  • Mens nerdene har et regnbuefarget stykke dynket i ostekrem og dusjet i polkafarget pynt med et enhjørninghorn i spiselig gull og glitter.

Det å ha en blogg involverer derfor også en sunn porsjon med kakeanalyse, eller markedsføring som det så kjedelig heter. Altså i tillegg til det jeg ellers bruker omtrent 64% av fritiden min på; nemlig den noble kunst å trøkke frem ett nytt innlegg hver uke.

Så en stakkar kan ikke bare sitte på røven og vente på at den resterende 0,000376 % av Norges befolkning som også foretrekker regnbuefargede kaker med spiselig glitter ramler inn på bloggen helt av seg selv. Det holder liksom ikke å skrive innlegg etter innlegg og håpe at jeg syns i en galakse av bloggere der de fleste faktisk vet hva de holder på med, og ikke løper rundt som en blind høne i et mørkt rom.

Som er det jeg driver med. 

Det må litt grensesprengende saker til, mandror, for å nå ut til folket.
Og det kan være litt jobbigt.

Insta-hell

0 %. 

0 % er representativt av hvor gøy jeg syns det er å markedsføre bloggen min. 

Med markedsføre mener jeg legge ut innlegg på Instagram (barf), skrive Instagram captions (barf), lage en egen Facebook side (barf), sende nyhetsbrev (barf). 

Frem med spyposen!

Jeg har ikke noe imot akkurat det å gjøre det, men jeg rett og slett hater den pretensiøse, hvem-tror-du-at-du-er tankegangen som ligger bak alt som involverer å stikke seg frem på noen som helst måte. Det er rett og slett ikke meg. Spør hvem som helst, jeg er the F-ing QUEEN of Jante, viss lov er blitt min personlige livsfilosofi. 

Jeg simpelthen hater å selge meg selv. 

...

That might have come out wrong.

Jeg mener, hvorfor tror dere jeg ikke jobber som eiendomsmegler lengre, til tross for at jeg slet meg gjennom 3 år på høyskolen med matematikk, statistikk og annen ubrukelig faenskap?  

Du skal ikke tro du er noe.
Du skal ikke tro du er bedre enn oss. 
Du skal ikke tro du duger til noe. 

Den regla der, vet dere. 

Alt fra det å sette bloggen live, poste nye innlegg, legge ut et bilde på Instagram, skrive på Facebook og sende ut nyhetsbrev innebærer som regel at jeg må ta rundt ti inn-og-utpust øvelser før jeg i det hele tatt klarer å finne ballene til å gjøre noe som helst.

Instagram er utvilsomt den appen jeg har fått et slags elsk/hatforhold til (dog mest hat) etter at jeg begynte å bruke den jevnlig selv - og ikke bare lå på sofaen som et slakt og scrollet som en hjernedød zombie gjennom en feed full av vakre mennesker som er sånn ca femti milliarder ganger kulere enn meg. På et tidspunkt må jeg jo ha mistet forstanden, og et eller annet sted på veien glemt at jeg jo er en potet, og ikke en megakul instagrammer som poster 4 prima innlegg i uka. 

Enten det, eller så skjønte jeg rett og slett ikke hvor ufattelig mye tid som ligger bak en Instagram post. Det er som å klatre frivillig ut av skyttergraven og inn i krigen hver gang du bestemmer deg for å poste på Instagram.

Første steg er å saumfare de 438 bildene mannen din elskverdig har sagt seg villig til å ta av deg før du omsider finner 2 der du ikke ser ut som en potet og som du deretter presterer å bruke 28 minutter på å redigere, finner 25 hashtags som passer til og squeezer ut en caption som forhåpentligvis ikke får deg til å virke som tidenes største taper.

Ikke nok med at du allerede har brukt hele sabla helgen på dette her, men så skal du finne det beste tidspunktet å legge ut det sabla bildet basert på hva den sabla algoritmen sier OGSÅ - mine damer og herrer - kan du trykke på post

Hvor suksessfull du er går på hvor ofte du bruker appen, hvor ofte du legger ut på Storys og kommenterer/liker andres innlegg og hvor aktiv du er på dine følgeres konto, hvilket språk du skriver på, når tid på døgnet du poster og hvor mange call-to-actions du har i hvert innlegg… 

GOD NATT altså.

God natt!

Men streber jeg egentlig etter å bli en mega-instagram/blogg-kjendis?

La meg kjenne etter ett øyeblikk….

Men for å kunne fortsette å gjøre det jeg jo i bunn og grunn syns er utrolig moro, så betyr det å klaske Janteloven i ansiktet med en hvit silkehanske, for så å kaste den demonstrativt i bakken som en bartebefengt mann i flosshatt fra 1872. 

Jeg er imidlertid kun en ydmyk liten hobby-blogger som svinger seg glad rundt på det nederste trinnet på blogg-stigen; der alle nyoppstartede noobs begynner ferden sin. Trinnet der lesertallene er lave, motivasjonen er på topp, du desperat forsøker å forstå deg på Google-analytics og der det blir gjort sånn ca en million feil om dagen.

Men så er ikke det så farlig da fallhøyden heldigvis er mikroskopisk liten - for bakken er literally rett der, tre centimeter under de dinglende beina dine. 

Ikke for det; jeg elsker absolutt alle som finner finner noen som helst underholdningverdi i bloggen min, det være seg alt fra hvor ufattelig klein jeg ser ut på rundt 97% av alle bilder jeg legger ut, mine krøble forsøk på humor eller hvor utrolig du finner det at noen kan eie så mange kopper uten å leve i konstant skam.

Jeg setter pris på deg no matter what! 

Unconditional love pal. 

Jeg har fantastiske mennesker som også trives i livet uttafor boksen; heksagonale trepinner som så og si sklir rett inn i den heksagonale formen jeg har smidd til oss her inne. Formen for de helt spesielt interesserte.

Og selv om jeg liker meg her - her helt nederst på stigen - så er det selvfølgelig en snål liten drøm å finne noen flere som meg - nisjen; som kanskje også setter pris på den litt eksentriske Disney/Harry Potter/tatovering/mote komboen jeg har gående her inne. 

Det være seg 3 heksagonale trepinner, det være seg 30 heksagonale trepinner. 

Det være seg 3000 heksagonale pinner! 

Det spiller ingen trille - det handler ikke om kvantitet, men kvalitet!

Jeg vet jo at de finnes, for er det en ting jeg har lært i løpet av mine 27 år her på planeten, så er det at du sjelden er helt 100 % enestående, til tross for hvor sær du kanskje har fått høre at du er. Og det er jo en slags trøst. Det finnes som regel minst èn særing til som deg der ute - that much I can guarantee

Bare tenk på Harry, et perfekt eksempel, der han satt i skapet under trappa og følte seg helt alene i hele vide verden, som et stakkarslig lite utskudd som ikke passet inn noe sted, helt til det en dag kom en halvkjempe og blåste ned døra hans, pekte på han med en rosa paraply og sa “Yer a wizard ‘Arry”! 

For å gå psykologisk til verks her et øyeblikk, så kanskje tanken min da jeg begynte denne bloggen var at jeg ville være halvkjempen som blåste ned dørene til folk for å kunne si: 

“Hei du der! Jeg liker heller ikke betakaroten - come join me at Uttafor Boksen! Norges svar på the Wizarding World of HP, i et mye mindre kult, men lettere tilgjengelig online-format!”

Nå skal jeg virkelig ikke skryte på meg ting her. Jeg kan ikke akkurat lære bort magi, og ikke har jeg noen rosa paraply heller, men jeg har jo en blogg. Og selv om den ikke akkurat er magisk (eller rosa) så kanskje den kan få noen til å føle deg litt mindre som pre-Hogwarts Harry; sittende inne i et kott, sær og alene.  

Jeg mener, til og med Hitler fant sin squad, og han var en morderisk psykopat så det kan da virkelig ikke være så vanskelig...

Så det er klart det finnes flere heksagonale pinner der ute, flere trollmenn og hekser; de som kan snakke i timesvis om hvorfor Beatuy & The Beast fra 1991 er fire milliarder ganger bedre enn remak’en eller som ikke kunne tenke seg noe mer moro enn en Disneykaraoke-kveld på Syng. 

De vil jeg veldig gjerne møte. Veldig gjerne! 

Heksagonale trepinner - ASSEMBLE 

Ja; jeg har en Instagram og en Facebook-konto. Og ja, jeg poster bilder av meg selv innimellom, som jeg har brukt alt for lang tid på å lyssette i Snapseed. Like the 20-something-year-old white girl I am.  

Men nei; jeg har ingen planer om å begynne å rub elbows med Sophie Elise og Annijor, dronningene som raver over oss på toppen av blogg-stigen, men kjenner du - du min fantastisk søte leser - en annen heksagonal trepinne så for all del - send them my way. 

LIKE AND SUBSCRIBE! 

Nei, whoops, feil platform… 

Facebook & Instagram

We’re all mad there.
— The Cheshire Cat
10 Disney Questions & Answers!

10 Disney Questions & Answers!

Bursdagsmerch & Tattoo Update

Bursdagsmerch & Tattoo Update